Sommerbryllup har lenge stått i rampelyset, men høsten og vinteren byr på en roligere skjønnhet som er helt sin egen.
Etter hvert som kveldene i Bergen blir lengre, faller lyset lavere og blir mykere, og fargene vi velger, begynner å bli dypere.
Høst- og vinterbryllup føles derfor mer intime, og gir parene frihet til å være litt dristigere. I magasinet Vogue er varme bruntoner og smørgult på moten, og maksimalismen er tilbake.
Brides har tatt til seg den samme energien i fargerike blomsterdekorasjoner og mer oppslukende feiringer. Dette er stilene vi tror vil prege sesongen.
Dette er stilene vi tror vil prege sesongen.
Brent oransje og dempede fargetoner
Brent oransje passer nydelig sammen med støvrosa, mens tomatrød eller olivengrønn gir dybde. Lag på lag er den enkleste måten å innføre dette på – med en rustfarget serviett, blomster i varme fargetoner, grønne glass eller en meny i myke farger. Alt trenger ikke å matche, for det er ofte de litt uventede kombinasjonene som gir bordet en avslappet og personlig stemning.
Vogue har sett nærmere på populariteten til jordnære bryllupsfarger, og interessen for dem viser ingen tegn til å avta. Blomsterdekoratøren Katie Wachowiak fortalte Who What Wear at dype brune og mørke røde nyanser vil fortsette å være populære inn i 2027, mens syrin og pastellblått nå kommer inn i fargepaletten.
Blomster som fyller rommet
Denne sesongen vil blomsteroppsatser med én blomst bli erstattet av nye ideer. I stedet lar par blomsterdekorasjoner flette seg gjennom rommet, spre seg langs hele bordet eller krølle seg rundt inngangen. Dype røde og burgunderfarger passer nydelig til de kaldere månedene, spesielt når blomsteroppsatsene holdes litt løse, og noen få markante, hengende stilker gir anretningen et dramatisk preg.
Brides melder om en økende interesse for bryllup som gir en mer oppslukende opplevelse, mens Who What Wear foreslår å bringe hagen inn på bordet – med blomster plassert mellom bordene og mose som et middel til å gi et snev av naturen innendørs. Med parken rett utenfor Reksten-bygningen er dette en idé vi er ganske begeistret for.
Et bord som utstråler selvtillit
Maximalisme trenger ikke å bety at man fyller hver eneste flate. Noen få, velvalgte elementer kan sette stemningen: mønstrede tallerkener, fløyelslintøy, vintage-sølv og blomster i kontrastfarger. Sesongens frukt, som fiken, druer, epler eller sitrusfrukter, gir bordet et generøst og hjemmekoselig preg. Vi stemmer for sølvet, ikke minst fordi det for tiden er en sølvkolleksjon utstilt hos Rasmussen Samlingene. Who What Wear påpeker at antikt sølv, for eksempel serveringsbrett, igjen er i høy kurs, og bryllupsplanleggere setter pris på måten det reflekterer lyset på.
Detaljene gjestene husker
Borddekkingen skaper stemningen, men gjestene husker ofte de personlige detaljene. Her er noen ideer for å gi dagen litt mer betydning.
Personlige brev
Skriv et kort brev til hver gjest og legg det på plassen deres. Det kan handle om et felles minne eller noen få ord om hvorfor du ønsket at de skulle være der. Det fungerer samtidig som bordkort, og det er noe de kan ta med seg hjem.
Vogue har omtalt flere bryllup der parene gjorde nettopp dette, og Who What Wear foreslår et takkebrev på hver plass i stedet for tradisjonelle gaver til gjestene.
En Wedding Day-podcast
Sett opp et opptakshjørne der gjestene kan legge igjen talemeldinger i løpet av kvelden. Det kan være lurt å gi dem et par spørsmål å svare på, for eksempel om et favorittminne om dere to eller et råd til ekteskapslivet. Etterpå kan meldingene redigeres sammen til en privat podcast som dere kan høre på på bryllupsdagen deres.
The Knot beskriver lydgjestebøker som et populært alternativ til den vanlige gjesteboken, og en fin måte å bevare stemmene og latteren til de dere er glade i.
Små overraskelser
Gjem en eller to overraskelser som gjestene kan finne i løpet av kvelden: en sen kveldsmatbit, en hemmelig cocktail, bilder gjemt inne i menyene eller engangskameraer spredt rundt i rommet. De trenger ikke å være kompliserte. Det morsomme ligger i å snuble over dem.
Et sted med en historie
Arrangører som har snakket med Who What Wear, forteller at stadig flere par ønsker at lokalets egen karakter skal prege utformingen. Hos Rasmussen Samlingene finnes mye av denne karakteren allerede på veggene. Vi har tre rom som egner seg til arrangementer, og parene kan velge å bruke ett av dem eller kombinere flere, avhengig av festens størrelse.
I Pentagon konkurrerer den nylig restaurerte lysekronen i kuppelen litt med et blomsterdekket bord over hodet, og de persiske teppene som finnes overalt i bygningen, bidrar med sine egne mønstre og farger. Uansett om du ser for deg en intim middag eller et fargerikt selskap, kan lokalene innredes slik at de passer akkurat for deg. Vi viser deg gjerne rundt, slik at du kan utforske lokalene selv.
For å begynne å planlegge høst- eller vinterbryllupet ditt, kan du ta kontakt på juba@rasmussen-eiendom.no og sjekk lokalene våre.
Lesetid:
Del:
Mer fra bloggen:
Hold deg oppdatert
Når man skal designe et rom for store beslutninger, lener moderne arkitektur seg gjerne mot minimalisme — glassvegger, sterile overflater og skarpe linjer. Her finnes en annen form for luksus i rom som bærer en betydningsfull historie.
Inne i Rasmussen Samlingene finnes et rom som tar deg tilbake til den stemningen; denne gangen til 1930-tallet.
Dette er HR Rommet, eller “Kontoret” , opprinnelig rederimagnat Hilmar Rekstens private arbeidsrom. I dag fremstår rommet som en av Bergens mest eksklusive skjulte skatter — et perfekt bevart mesterverk innen 1930-tallets interiørarkitektur som fortsetter å inspirere alle som trer inn.
Arbeidsrommets kunst
Kontoret ble bygget med et tydelig formål: å forene den globale forretningsverdenen med livet til en ekte kunstkjenner. Opprinnelig oppført i 1935 som en utvidelse av den ærverdige grå villaen, ble hvert arkitektonisk element bevisst valgt for å skape en tydelig atmosfære av autoritet. Rommets orientering alene vitner om denne intensjonen; fra hovedskrivebordet har man direkte utsikt mot Gamlehaugen, Bergens kongelige residens, og knytter dermed rommets beboer visuelt til byens mest prestisjefulle landemerke.
- Spesialtilpassede trehyller huser et omfattende bibliotek der kunsthistorie og sjøfartsrett står side om side, mens gulvet er dekket av et sjeldent orientalsk teppe fra en av Nord-Europas mest betydningsfulle samlinger. Dette er et rom der strategi og estetikk eksisterer side om side i harmoni.
- De opprinnelige planleggingskartene ligger fortsatt slik Reksten etterlot dem, med blekkmerker intakt, ved siden av håndskrevne skipslogger som dokumenterer reiser som en gang krysset verdenshavet. Dette er de fysiske sporene etter en epoke da globale nettverk ble kartlagt helt for hånd, fra nettopp dette skrivebordet.
- Et bevart skipsror forankrer rommet med havets fysiske nærvær, som en påminnelse om at alt som ble besluttet her, til syvende og sist, var bestemt for det åpne havet.
En arv reddet og bevart
Kontorets sanne verdi ligger i dets autentisitet. Etter den globale shippingkrisen på 1970-tallet ble store deler av eiendommens verdi spredt. Men av dyp respekt for bygningens historie grep Rasmussen Samlingene inn for å beskytte kontorets opprinnelige karakter.
By reacquiring the original furniture, the grand pianos, and the rare carpet collection, we have ensured that the room’s soul remains entirely intact. It stands today as an unbroken link to the 1930s, retaining a character as formidable as it was nearly a century ago. HR Rommet offers an atmosphere of timelessness and prestige that modern design simply cannot replicate.
Kontoret representerer et viktig kapittel i Bergens historie, der en ekstraordinær manns ambisjoner fortsatt resonerer. Før du forlater galleriet, anbefaler vi at du tar den lille stein stien gjennom parken utenfor. Det leder til et fredelig minnesmerke bygget inn i bergveggen, der Rekstens urne hviler. Det er et vakkert og stille sted å reflektere over mannen som viet livet sitt til forretninger og kunst.
Fra historisk arbeidsrom til moderne styrerom
Selv om Kontoret fungerer utmerket som et autentisk museumsrom, var det aldri ment å stå stille i tid. Et rom bygget for ambisjon bør brukes av mennesker med ambisjoner.
I dag er Kontoret tilgjengelig for privat utleie og gjøres dermed om til Bergens mest unike sted for styremøter på høyt nivå, eksklusive retreater og intime private middager.
Når du arrangerer et møte her, leier du ikke bare et bord og noen stoler. Du senker teamet ditt, kundene dine eller styret ned i en atmosfære av storhetsfølelse. Omgitt av verdensklassekunst og historie, på originale tekstiler, løfter rommet samtalen på en naturlig måte og inspirerer til den dristige og strategiske tenkningen som en gang bygde imperier.
Lesetid:
Del:
Hold deg oppdatert
Guttestreker er en norsk kunstnerduo bestående av Petter Malterud Grøndahl og Christoffer Kroge Christensen. Siden de slo seg sammen i 2015, har de etablert seg som en av de mest anerkjente stemmene i den samtidige norske kunstscenen.
Arbeidene deres er visuelt slående og rikt lagdelt, der de smelter sammen kunst, historie og vitenskap for å skape samtaler om menneskelig adferd og verdenen vi lever i.
I denne samtalen setter kunstsamler Sofie seg ned med Petter og Christoffer for å diskutere duoens spede begynnelse, deres felles kunstneriske prosess og de unike inspirasjonskildene som former verkene deres. De gir også et eksklusivt innblikk i Substance City, et av verkene i samlingen vår, og ideene som vekket det til live.
Lesetid:
Del:
Hold deg oppdatert
Kjent som «folkets billedhugger», viet Per Ung et helt liv til å oversette den norske ånden til håndfaste, levende former.
I vår dedikerte skulpturhall har arven hans funnet et permanent hjem – et rom der historie og kunst møtes for å fortelle om menneskelig sårbarhet og styrke.
Å tre inn i denne hallen ved Rasmussen Samlingene er mer enn et vanlig galleribesøk; det er et dypdykk i livsverket til en mann som formet den visuelle identiteten til det moderne Norge. Dette rommet fungerer som vår hyllest til Per Ung (1933–2013). Mens samlingen vår inneholder globale ikoner, er denne hallen hjertet i vårt lokale kulturarv. Her feirer vi en mester som nektet å la den klassiske menneskeformen forsvinne i bakgrunnen i det 20. århundre. Hans arbeid fungerer som en påminnelse om «et ly for menneskelig bevissthet», hvor fokuset flyttes fra det ytre til subjektenes indre liv.
Et liv dedikert til den norske ånden
Per Ungs bidrag til nasjonen merkes kanskje aller best i gatene i våre byer, der hans offentlige monumenter står.
Som «folkets billedhugger» hadde han en sjelden evne til å fange nasjonale ikoner – fra Johanne Dybwads teatralske ynde til Sonja Henies atletiske energi.
Gjennom studier under både tradisjonalisten Per Palle Storm og modernisten Anthony Caro, bygget Ung bro mellom gammel mestertradisjon og en frisk, moderne sensibilitet. Hans enorme kulturelle betydning ble formelt anerkjent i 2007 da han ble utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.
Materialets kraft: Bronse og bein
Hallen fremhever Per Ungs absolutte mesterskap i bronse, et materiale han brukte for å gi fysisk tyngde til det immaterielle. Hver skulptur i rommet er nøye utvalgt for å vise hans evne til å fylle rommet med bevegelse og følelser. Formene virker levende på soklene, som om de puster, kjemper og reflekterer.
Et rom for refleksjon
Ved å dedikere denne hallen til Per Ung, sørger Rasmussen Samlingene for at hans bidrag til norsk kunst forblir i levende dialog. Det er et aktivt rom der Ungs skulpturer fortsetter å oppfylle sitt opprinnelige formål: å knytte oss til vår felles menneskelighet. Besøkende inviteres til å oppleve dybden og energien i hans kunstnerskap på nært hold. Hallens utformingtillater intime møter med hvert verk, og oppfordrer deg til å gå rundt skulpturene for å se hvordan lyset forandrer bronsen i løpet av dagen. Det er et sted for deling og samvær, som enkelt kan tilpasses alt fra stille refleksjon til meningsfulle diskusjoner.
Vi inviterer deg til å stå blant disse mesterverkene i bronse og la dem tale til deg. Du vil oppdage hvorfor «folkets billedhugger» fortjente sin tittel, og hvorfor hans stemme fortsetter å klinge så kraftfullt i historien om norsk kunst.
Lesetid:
Del:
Hold deg oppdatert
Se for deg en ung kunstner, knapt i tenårene, som trer inn i de ærverdige hallene på Statens kunstakademi i Oslo – den yngste studenten noensinne.
Dette var Inger Sitter, født i Trondheim i 1929, et usedvanlig talent hvis tidlige år varslet en bemerkelsesverdig utvikling. Men hvem kunne forutse at denne unge kvinnen, med sin klassiske skolering, skulle bli en kraft som brøt med norske kunstneriske konvensjoner og ledet nasjonen inn i abstraksjonens verden?
Sitters tidlige utdannelse strakte seg over flere kontinenter, fra strukturerte leksjoner i Antwerpen, der hun tilbrakte deler av barndommen, til André Lhotes atelier i Paris. Hun foredlet ferdighetene sine og mestret teknikker innen figurativ fremstilling. Likevel ulmet en rastløshet under overflaten; en lengsel etter et språk som gikk utover det bokstavelige, en måte å fange essensen av en opplevelse fremfor bare dens ytre form. essence of experience rather than just its appearance.
Vendingen mot det usette
Etterkrigstidens Norge var modent for endring, men kunstscenen forble i stor grad bundet til tradisjoner. Det var her Inger Sitter, med en dristig visjon, begynte å stake ut en ny kurs. Hun drev ikke bare med abstraksjon; hun var en aktiv pioner i en ny bevegelse. Lerretene hennes ble en slagmark for ideer – et rom der former gikk i oppløsning og følelser fikk forrang.
Hennes signaturstil, lyrisk abstraksjon, var ikke en flukt fra virkeligheten, men snarere en dypere utforskning av den.
Sitter fant sin dype inspirasjon i naturens rå og elementære kraft. Tenk på den norske kysten – bølgenes utrettelige rytme og de eldgamle, værbitte svabergene ved hjemmet hennes på Tjøme. Dette var ikke bare landskap som skulle avbildes; det var krefter som skulle føles, absorberes og deretter uttrykkes i levende farger og dynamiske former.
«Når jeg maler,» kan man forestille seg at hun sa, «maler jeg ikke en stein. Jeg maler følelsen av steinens alder, havets kraft mot den, minnet om vindskulpturert granitt.» Lerretene hennes pulserte med organisk energi, et direkte ekko av naturen, uttrykt gjennom flytende penselstrøk og en intuitiv dans av farger.
Mer enn et lerret: En forkjemper for kunstnere
Sitters innflytelse var ikke begrenset til atelieret. Hun var en kvinne med sterke overbevisninger, dypt engasjert i sin tids sosiale og politiske landskap. Hun anerkjente utfordringene til sine kunstnerkolleger og ble en utrettelig talskvinne som kjempet for bedre arbeidsvilkår, offentlig støtte og større anerkjennelse for kunsten.
Hennes banebrytende utnevnelse som den første kvinnelige professoren ved Statens kunstakademi i 1981 var ikke bare en personlig triumf, men en kraftfull bekreftelse på kvinners fremvoksende rolle i kunsten.
Fra monumentale offentlige oppdrag, som de kraftfulle veggdekorasjonene i Regjeringskvartalet på 1950-tallet eller den fantastiske 32 meter lange frisen til OL på Hamar i 1994, til intime grafiske verk – Inger Sitters kunst preget både offentlige og private rom. Hvert verk bar med seg det unike avtrykket av hennes reise – en bro mellom det synlige og det følte.
Inger Sitter, som gikk bort i 2015, malte ikke bare bilder; hun malte muligheter. Hun lærte en nasjon å se abstraksjon ikke som et tomrom, men som en inngang til en dypere forståelse. Hun beviste at de sterkeste historiene noen ganger kan fortelles uten en eneste gjenkjennelig figur, men med den grenseløse, lyriske energien til en sann pioner.